Millioner til fargelab

Fargelaboratoriet på NTNU i Gjøvik har fått to millioner kroner til nytt avansert måleutstyr. Laboratoriet styrker dermed sin posisjon som et av verdens ledende forskningsmiljø innen fargevitenskap.

- Dette er et av de første eksemplene på prosjektmidler vi aldri ville fått som høgskole, men som vi får nå fordi vi er blitt en del av NTNU, sier professor Jon Yngve Hardeberg.
Han synes det er en spennende milepæl. Det vitenskapelige måleutstyret er internt finansiert av NTNU.
- Det er en svært gledelig tildeling. Pengene gjør oss i stand til å bygge utstyr som vi vil bruke til å måle utseendet på overflater. Vi ønsker ikke bare å måle farge, men også tekstur, gjennomskinnelighet og glans på faste overflater, sier Hardeberg.

Stor nytteverdi
- Hvorfor er det viktig å kunne måle utseendet på overflater?
- Målevitenskapen vil blant annet ha stor nytteverdi for alle som skal designe et produkt. En nøyaktig beskrivelse av overflaten er avgjørende for å få det man ønsker, enten det dreier seg om et produkt i børstet metall eller en husfasade i granitt, eller andre ting, understreker han.
Utfordringen er å gi en best mulig beskrivelse av overflaten, som ikke kan misforstås. Til det trengs det langt mer presise definisjoner enn hva man har i dag.
- Når kommer det nye utstyret på plass?
- Det finnes ikke noe ferdig overflatemåleutstyr på markedet, så vi må utvikle og bygge det selv. Målet er at det skal gjøres i løpet av 2017.

Internasjonalt anerkjent
Fargelaboratoriet har i løpet av de siste 13 årene vokst til å bli en internasjonalt anerkjent forskningsgruppe med om lag 40 ansatte. Laboratoriet har vunnet flere priser, og gjort seg sterkt bemerket internasjonalt innen så vel helseteknologi som restaurering av kunst. Det Gjøvik-baserte laboratoriet forsker på alt fra faregjengivelse på dataskjermer til trykkvalitet og hvordan mennesker forstår og oppfatter farger og bilder.
Laboratoriet skapte blant annet overskrifter da de samarbeidet med Nasjonalmuseet om å analysere Munchs berømte Skrik-maleri. De detaljerte fargeananysene kunne blant annet gi mange svar på hvordan bildet best kan restaureres og konserveres for framtiden. Forskerne har også involvert seg sterkt innen helseteknologi, for eksemplel bildekvaliteten på røntgenbilder og små pillekamera som brukes til å undersøke tarmsystemet.

Stort potensial
NTNU-professoren ser ikke minst et stort potensial for fargeforskningen innen 3D-printing, som går ut på å printe ut 3D-modeller på datamaskinen i form av modeller i plast eller metall. I dag kan hvem som helst kjøpe en 3D-printer, og printe ut plastmodeller av alle slag, alt fra kaffekopper og mobildeksler til skruer og figurer. Men 3D-printerne klarer kun å lage modeller i hvit plast eller metall, ikke i farget plast.
- Den dagen man får 3D-printere som kan lage fargede modeller, åpner det seg uante muligheter innen både industrien, kunsten og legevitenskapen, med mer. På sikt kan det til og med bli aktuelt å produsere kunstige ører og neser ved hjelp av 3D-teknologi, påpeker han.
Men å beskrive hudfarge og hudens utseende er svært krevende. Forskningen ved NTNU i Gjøvik vil forhåpentligvis bidra til å bringe den teknologiske revolusjonen mange skritt videre.

Artikkelen er hentet fra Oppland Arbeiderblad.