Flagger hjem fra Kina

- Selv om arbeidskraften er billigere der, tar det kortere tid å produsere i Norge, sier sjefen i bildelprodusenten Raufoss Technology.

Artikkel fra Finansavisen 28.12.16 (journalist Anders Horntvedt). Foto: Nordic Manufacturing

- Dette er deler som skal monteres inn i en Volvo XC90 i Gøteborg, sier Christopher Braathen, adm.dir. i Raufoss Technology.
Han fikler med en bærearm i aluminium som er smidd ved bedriftens anlegg på Raufoss, syv kilometer sør for Gjøvik. I industriområdet i utkanten av innlandsbyen bygger selskapet opp en ny fabrikk der delene blir satt sammen til komplette hjuloppheng.
- Hjulopphenget i bilen er det som bidrar til en jevn og fin følelse når du kjører, og sørger for uavhengig fjæring for hvert hjul, så bilen ikke hopper og spretter som en gammel hestekjerre, bemerker Braathen.
På bedriftens kundeliste står navn som Jaguar, Mercedes, Volvo og Land Rover.

Monterer industriroboter
Et spansk og et norsk team jobber i disse dager med å montere industrirobotene som gjør at den nye fabrikken kan holdes i gang med et lavere kostnadsnivå enn i Østen.
Bedriften lager hjuloppheng, og systemer til styring og fjæring, og valget av hvitt epoxygulv tyder på at det neppe er planlagt mye støv eller damp i produksjonslokalet.
- For tiden holder vi på å flagge hjem deler av produksjonen vår fra Kina. Selv om arbeidskraften er billigere der, tar det kortere tid å produsere i Norge.
- I stedet for å sende bildelene 6.000 kilometer på båt kan vi produsere én dag og levere neste, sier Braathen.
- Man binder opp mye kapital i en slik transport, legger han til.
Industribygget er leid inn. Dermed utgjør det avanserte produksjonsutstyret brorparten av investeringen, som beløper seg til 50 millioner kroner.
- Vi bygger opp to maskineringssentre og to montasjesentre som produserer mellom 2 og 2,5 millioner deler pr.år, sier Braathen.

Skryter av industriklynge
Raufoss Technology er eid av et østerriksk industrikonsern, og springer ut av det som frem til oppløsningen i 1995 het Raufoss Ammunisjonsfabrikk. 
Det som tidliere var statseid industri for patroner og krutt, er i dag blitt et eksportrettet industrimiljø 12 mil nord for Oslo, med Nammo, Hexagon Ragasco, Benteler og Kongsberg Automotive som noen av de øvrige spinoff-bedriftene.
Selv er Braathen sivilingeniør i metallurgi fra NTNU. Han har vært adm.direktør i bedriften i snart tre år, og er overbevist om at klynger er noe mer enn skrivebordsteori fra BI.
- Hadde vi ligget alene ute i skogen kunne vi umulig ha fått de store bilfabrikantene som kunder. Enda vanskeligere hadde det vært å få ingeniører til å flytte hit. Men det blir annerledes når bedriften inngår i et større miljø, sier han.

- Villige til å betale
Raufoss Technology, som overfor kunder markedsfører seg med navnet Neuman Aluminium Raufoss, er underleverandør til europeisk bilindustri. 2016-omsetningen ligger omtrent 10 prosent lavere enn nivået i 2015. Fjoråret ga til gjengeld en økning på 47 prosent.
I bunnen ligger bilfabrikantenes ønske om å redusere bilens vekt, og dermed CO2-utslipp og forbruk av drivstoff, enten det nå er bensin, diesel eller batteristrøm.
- Formet i aluminium veier et hjuloppheng typisk halvparten av tilsvarende komponent i stål. Ganget med fire hjul er det et vektbidrag å regne med, og det bidraget er stadig flere produsenter villige til å betale for, sier Braathen.
- For oss handler konkurransen om å skille oss ut fra aluminiumsprodusentene, og vår spesialitet er kuleledd. Dessuten jobber vi mye med å utvikle delene etter kundens kravspesifikasjon.
- Innovasjon på dette området oppstår i samspillet mellom kunde og oss som underleverandør, ikke om at vi får detaljerte bestillinger for bilprodusentene, sier Braathen.

Spår dobling innen fem år
- Hvordan ser dere ut om fem år?
- Da har vi gått fra en omsetning på rundt 400 til rundt 800 millioner kroner. Vi står midt i en stor omsetningsvekst, sier Braathen.
Han mener bedriften er godt posisjonert for en fremtid der bensin- og dieselmotorer gradvis fases ut.
- Bil kommer vi til å ha, uansett hvilken motor den går på. Og selv om kanskje ikke alle kommer til å eie bil lenger, vil det bli produsert flere av dem.